Med internett skulle man tro at det nye på dagen min ville være å snuble over en flott bonuskode som https://www.casinobonuskode-no.com/dunder.php, ikke sant? Vel i dag er min største nyhet knyttet til blogger. Jepp, blogger. En av de greiene det nye århundre brakte meg seg, sammen med teknologisk utvikling, er bloggerkriger. Nemlig har borgerkriger og bruk av våpen blitt erstattet av an mindre farlig form for krigføring. Nå står det to reflekterende jenter i sentrum, den ene mest kjent for sine blogginnlegg og den andre som er en etablert skuespiller. Viktig å vite og viktig å huske på at begge figurerer som store forbilder til jenter verden rundt. Hva har de drøftet?

Sofie Elise føler seg angrepet av Ulrikke Falch, selv om Ulrikkes ønske om å trekke seg fra prisutdelingen egentlig ikke har noe med Sofie å gjøre. Sofie Elise mener at de dårlige forbilder, som Ulrikke kaller dem for, ikke har skylda for de tingene man gjør med kroppen sin. Hun mener at det ikke er rettferdig å legge skylda på dem for måter andre har valgt å leve sine liv på. Hun mener at personlige problemer har lite med utseendet å gjøre, og selv om hun ikke sier det, ser det at problemene ligger i ens psyke og at dårlig selvbilde bare er en konkret manifestasjon av det. Godt poeng, det, det kan man være enig i. Uansett er det ikke helt riktig å si at TV-personer ikke spiller en rolle i enkeltes utvikling, det er nok at de tilbyr uoppnåelige standarder, som man kanskje ikke hadde prøvd å nå hvis de ikke fantes. Hun føler seg fraskrevet og ikke satt på lik linje med Ulrikke, og at hun må kjempe hardere enn henne for å bli tatt på alvor, tatt i betraktning innpakningen hun kommer i. Det er nettopp denne innpakningen som gjør at hun føler seg fratatt retten til å mene, som gjør at ytringsfriheten hennes blir begrenset av de som bestemmer hvem som får eller ikke får lov til å ytre seg. Hun føler seg angrepet for å ha et perfekt utseende, og sier at det gjør vondt å høre at det er hun som ødelegger det for andre ungdom – at hun gjør akkurat det samme til andre som hun selv engang ble utsatt for. Falch kjemper imidlertid sterkt mot skjønnhetspress og trekker fram egne erfaringer. Hun sa alt hun ville få fram men sin særegne enkelthet og det synes som om hun har poeng i det. Hun følte seg ikke tynn nok, ikke viktig nok. Hun følte seg som om hun hadde gjort verden en tjeneste hvis hun forsvant, og dette hadde de tilsynelatende perfekte kjendiser og skjønnhetspresset en stor rolle i.